Tellestreker for funn i fjæra – det har blitt noen i år. Og takk til alle dere strandryddere som tar utfordringen og teller det dere finner. Uten den kunnskapen som er samlet, hadde det neppe vært noe Clean Up Lofoten i det hele tatt. Og uten at vi har hatt muligheten til å ta imot avfallet gratis, hadde det kanskje ikke blitt ryddet så mye… Tilrettelegging og kunnskap går hånd i hånd – vi må vite hva «problemet» er for å kunne komme med gode løsninger, og problemet hadde vi heller ikke visst så mye om, om ikke tallene hadde fortalt oss omfanget av de ulike avfallstypene.

Er det lokalt, kommer det langveis fra? Det er nok en god blanding. Det som kommer langveis fra får vi ikke gjort så mye med selv, men det er interessant å se hvor lang distansen til langveis fra, egentlig er. Mye er nok også norsk og regionalt. Det fine med det regionale avfallet er at det kan vi faktisk gjøre noe med, her og nå: vi kan slutte å kaste avfall på feil sted (forsøpling), vi kan planlegge infrastrukturløsninger som tåler mye vann (ref. klima endringer) og som ikke tar med seg avfall eksempelvis via slam og avrenning.

Mens vi drømmer om fine vinterdager, bøtter regnet ned midt i november og minner oss på at verden også har noen klimautfordringer å få bukt med. I tillegg til frustrasjon og humørsyke over klissvåte og beksvarte ettermiddager, fører det også en uønsket spenning med seg; hvordan vil dette innvirke på oss, dyrelivet, planter og vegetasjon? Dette ekstremværet, som vi er forespeilet å få mer av, skaper også forsøpling. Vind og regn blåser en bærepose eller et fjøs av sted, og vasker med seg avfallet ut i naturen og havet. Dette setter større krav til oss, om at vi sikrer løsøre og det vi har mot denne påkjenningen. Det er utfordrende for renovatørene ved tømming av dunker når det stormer – bruk bæreposer og ikke legg løst i dunken. Legg dunkene lokk mot lokk slik at ikke avfallet blåser ut, eller fest den til en stolpe… jo Lofotingene har vært ute en vinterdag før – man vet hva nordvesten kan finne på! Vi er ganske godt rustet, men vi kan alltid bli bedre, selv om uhellet av og til er ute likevel.

Og at avfallet ikke havner i havet er svært viktig – plast varer nesten evig, det blir bare mindre og mindre biter over tid. Plast blir sprøtt av solas UV-stråler og plutselig er oljekanna blitt til 53 biter i det man skal plukke den opp, for ikke å snakke om hvor mange fibre det blir fra et trålnett som blir liggende å morkne blant meitemark og gressrøtter. Plastbiter som ser ut som søte små fisk, i alle fall for en fugl, eller deilig plankton for de som lever av det. Det er nok dessverre ikke gull alt som glitrer i dyrenes verden heller – og plast funker like dårlig på menyen enten man men er to, eller firbent, har finner eller vinger. (Og jeg aner virkelig ikke om dyr og fisk har sunn fornuft, eller om det er forespeilet mennesket??)

Håpet!
Men likesom vi i regntunge vinterdager minnes snø, skiføre og sommerens varme dager, håper vi også på bedre tider. Vi har tro på at «vi står han av» også denne gangen og gjør det vi kan for en bedre fremtid! 25 tonn marint avfallet er ryddet opp av Lofotens natur, 767 personer har deltatt, fordelt over 76 ryddeaksjoner og 107 970 meter! Det er lov å være stolt – for vi har en arv å ta vare på for fremtiden. Vi fester blikket på skiløyper, soljevndøgn, julefeiring, en ny vår med solrike dager og netter her i «midtnattsolland» – og går i håp!

Nå er det imidlertid noen måneders pause i arbeidet i ryddingen, og i den denne tiden skal vi, Lofotingene, kjempe for lokalsykehuset – for er det ikke det ene så er det det andre. For som søring i nord lurte jeg i starten jeg var her, ofte på når stormene herjet: – går det virkelig an å kjøre bil i dette været (eller fly for den del) – og da er det vel forståelig at syketransport må skje kortest mulig til et lokalsykehus som skaper trygghet – bare for å sitere en av våre kjente sanger: «der var ruskutt aa leggja ut paa»…

Noen kamper kan ikke tapes – konsekvensene er for store, enten det er miljø eller helse som står på spill!

Stå på!

Monica

Resultatet fra Strandryddeuka 2015 er skrevet i en egen rapport, ta gjerne en titt og se hva og hvor det er ryddet.

Foto: R.W.Fredriksen