4jan2016

Nye dager – nye muligheter

Et riktig godt nyttår til deg!  Nytt år og nye muligheter hører vi støtt og stadig rundt disse tider, og egentlig er vel hver eneste dag en ny mulighet? Tanken på dagen i dag og «akkurat nå» er faktisk ganske fasinerende, for hvor er du i dette øyeblikk hvor livet tangerer tidshorisonten? Statusanalyser er kanskje ikke riktig ord da det gjerne forveksles med status og karriere, så la oss heller kalle det «avsjekk». Jeg tenker ikke på hvor du er fysisk, som på butikken, til lunsj, o.s.v., men jeg tenker hvor du er nå i forhold til alle de store spørsmål vi omgir oss med. For de nye mulighetene vi snakker om, er det ikke egentlig muligheten til å velge vi mener? Muligheten til å ta valg for hva du vil gjøre – og hvordan du vil ha det? Jeg har et motto om at «hvis du vet, har du et valg – du kan velge å gjøre det rette eller la være…» Men det er jo ikke så lett å vite heller, i denne informasjonstiden vi lever vi, hvor vi blir bombardert med kunnskap og meninger fra alle hold, og i store mengder. For hva er egentlig rett? Svaret finner du kanskje inni deg ved eksempelvis å spørre; gjør jeg dette fordi det er beleilig for meg? Frykter jeg for hva andre kan si om meg? Og medfører en endring at jeg må ut av comfortsonen?

Et eksempel er klimaendringer – og snø, eller mangel på sådann. Jeg håper på hvit vinter og snø fordi det blir lysere ute i mørketida, fordi man kan gå på ski, ake, lage snømenn. Andre håper på at det ikke bli snø fordi man slipper å måke snø i veien og av bilen. Begge deler er imidlertid beleilig ut fra hvert sitt utgangspunkt.

Den egentlige grunnen til at vi bør være bekymret er at barfrost og manglende luftrom mellom bakke og snø kan begrense tilstanden av gnagere, som både står på enkeltes meny, og som igjen vil gå ut over humler som ofte bruker gamle musbol som humlebol, og som igjen bidrar til pollinering som er en nødvendighet for at 1/3 av maten vår produseres…

Et varmere klima kan også skape mildvær som lokker viktige næringsplanter til å blomstre allerede tidlig i mars, og vil lokke humler ut før varmeperioden blir stabil, og hva skjer da med både blomster og humler hvis det kommer en ny periode med frost? (kilde: Nina.no v/Frode Ødegård) Barfrost er heller ikke bra for lyng, og både blåbærlyng og tyttebærlyng kan bli satt tilbake eller dø, hvis røttene blir skadet.

Og dette skyldes årsaker som at balansen i naturen kommer ut av likevekt. Når næringsgrunnlaget forsvinner -å ja, da angår det i høyeste grad oss også, fordi vi er på toppen av næringskjeden. Konklusjonen er at klimaendringer hverken handler om snømåking eller skigåing, men om naturen klarer å tilpasse seg de påkjenning den utsettes for, og hva vi kan gjøre for det skal bli bedre!

At naturen er under press, og at alt liv får kjenne på det presset, er én av utfordringen vi står ovenfor i dag. Forsøpling er en ekstra byrde, og noe håndfast vi kan jobbe med å få slutt på, både lokalt og regionalt her i Lofoten. Først og fremst til fordel for naturen, men også for at det gagner oss – vi trives best når naturen er uten søppel, og ikke minst folk vil fortsatt besøke Lofoten når naturen er ren.

Et nytt år, ubrukt og med nye muligheter, handler først og fremst hvilket samfunn og hvilke omgivelser du vil ha og være en del av – og at du kanskje også må forsake noe for å få det (eller kanskje er det heller en berikelse?). For det handler om å sette tanker ut i handling, og først «checkpoint» er kanskje selveste dørstokkmila…?!

En forsiktig start på det nye året, der 3 dager har gått over i historien allerede, og èn som er akkurat nå – dagen i dag som for mange er første arbeids- og skoledag etter ferien, men også fordi du «akkurat nå» kan ta/tar valg som påvirker morgendagen.

– og husk at dette ikke er en blogg om pekefingre og må’ere – men om håp og en påminnelse om å glede seg både over dagen i dag, og resultatet når vi når våre mål!

 

Monica

Se alle CUL-partnere som støtter arbeidet