16nov2018

Føling i fjæra

Av og til trenger hver og en av oss en statusrapport på hvor vi er i livet (og hvor vi vil være), og det gjelder også «CULe» prosjekter! Forhåpentlig er det derfor «innafor» å kunne si at man kjenner en tåre i øyekroken når man snakker om den «livsreisen» som engasjementet i marin forsøpling ++ har vært med på! FOLKENS- dere «ruler»!!!

For har vi ikke akkurat hatt en jernskrot kampanje, og fått 101 tips, og mange flere har levert fordi noen også har gått sammen i nabolaget og funnet jernskrot! Sålangt er 225 tonn samlet inn av jern og metaller, som kan gå inn i gjenvinnings-loopen igjen.

For har ikke dere vært med og ryddet nærmere 40 tonn marint avfall i år, fordelt på 166 ryddeaksjoner (det er en da flere en da LAS Miljønytt gikk i trykken). Siden 2011 er vi nå oppe i 219 tonn marint avfall! Det er færre bål med svartrøyk og se, det er renere i veigrøftene! Vi har fått lov å være langt utenfor Lofotens grenser for å få fortelle om den fantastiske ryddejobben som er gjort her.

Om vi er i mål? Nei det er vi nok ikke – MEN vi skal stoppe opp og GLEDE oss over hva vi har oppnådd sålangt; i felleskap!

For enten vi snakker om kildesortering, forsøpling, miljø, avfallsminimering eller små og store verdensproblem – så snakker vi om mennesket! Denne vidunderlige skapningen som kan gjøre de utroligste ting, på godt og vondt. Det hevdes at på vår adferd/oppførsel skal hva som bor i oss avsløres, og det er jo litt å ta med seg!

Det er lett å bli sinna, trist og motløs når vi ser omfanget av plast og mikroplast i samfunnet vårt, sammen med klimaendringer og annen miljøforurensning har vi hørt om klima-angst og depresjon. Men man har et valg: man kan velge å bli sint på den som har kastet avfall, eller man kan velge å glede seg over de som bidrar til å rydde opp!

Vi velger det siste – og vi håper det smitter!  For til syvende og sist så tror vi det handler om at det føles bedre å bli satt pris på for det man gjør som er bra – og at det er det er like effektivt og produktivt som alternativet, når det er å være redd for å gjøre feil eller bli avslørt for å ha gjort feil.

Vi har nemlig alle gjort feil – alle har vi en gang kastet minst en tyggegummi i naturen med vilje(!) eller et vindkast tok med seg ett eller annet som vi ikke fant igjen.  Vi er mennesker. Vi må legge det gamle bak oss, for vi dag vet vi bedre. Derfor skal vi ikke dømme hverandre, men stå sammen for å finne løsninger, endre adferd og rydde opp for vi vet med den begrensede kunnskap vi har, at det er det vi kan gjøre for å ta vare på naturen rundt oss!

Vi håper du gleder deg med oss, og vi ønsker deg en gledelig helg!

Godt jobbet:-)

 

Hilsen

Marit og Monica

 

 

 

 

CUL-partnere som støtter arbeidet: