Det traff meg med en gang jeg hørte det, begrepet «plastsmarte» samfunn! Det traff meg fordi det er dette det handler om, å bruke plast på en fornuftig måte der man SAMTIDIG sørger for at plasten ikke ender opp som avfall når den har gjort nytten sin! Plast har sine begrensinger, men også sine muligheter. Plast finner vi for eksempel i kompositt (f.eks glassfiber), byggematerialer, kirurgiske implantater, isolator rundt ledninger, bildekk, en skolesekk, teknisk utstyr, leketøy, tekstiler – og emballasje, for å nevne noe.
For hva som er det beste svaret på om man skal bruke plast, papir eller bomull til f.eks et handlenett, handler vel også litt om hva spørsmålet er… (ref en gammelt debatt fra 2018: «Bomullsposen må brukes 7100 ganger for å være mer miljøvennlig enn plastposen…«)
For hvis spørsmålet er «Hvordan få slutt på forsøpling?» så er svaret gjerne noe annet enn på «hvordan får vi mindre avfall?» Selv om avfallsminimering indirekte vil gi mindre forsøpling, så har vi i Clean Up Lofoten noen tanker om hva som skal til for å få mindre forsøpling (redusere kildene):
1. Infrastruktur og offentlig ansvar:
Slam og avløp: det må en oppgradering av rensefasiliteter til i forhold til hva som kommer ut i havet via denne kanalen. Teknologisk trenger vi også løsninger for å skille ut mikroplast og miljøgifter, slik at ikke miljøskadelige produkter kommer på avveie.
Avfallsbøtter og containere som er satt ut i det offentlige rom må tømmes regelmessig, og det må være mange nok til å imøtekomme det behovet som er. Her i Lofoten ble mye gjort når Vegvesenet økte frekvensen på tømming, kommunene i samarbeid med oss og Nordland Fylkeskommune fikk satt ut flere «underbakken»-anlegg for restavfall og offentlige toalett på områder med mye press.
Det er et viktig moment at «offentlig forvaltning» også får midler til å jobbe med problematikken. Når forsøplingssaker meldes, må man også ha mulighet til å rykke ut og behandle saken, og samtidig drive proaktiv kontroll og tilrettelegging av området man dekker. Det samme gjelder midler til prosjekter som opprenskning av indre havn og oppgradering av renseanlegg.
2) Næringslivet forhold til avfallshåndtering:
Et viktig hjelpemiddel til å holde styr på avfall fra egen bedrift er å sette opp avfallsplaner og rutiner for avfallshåndtering. For vet bedriften hvilke type avfall som oppstår, samt tidspunkt og mengde, så er det enklere å finne en løsning på håndtering. Når farlig avfall oppstår, så skal det også deklareres. Dette betyr at næringslivet også dokumenterer at de har levert avfallet til godkjent mottak, siden de har kvitteringer for leverte produkter. Når den offentlige forvaltningen har tilsyn, kan de ha et større fokus på å sjekke om ruiner og dokumentasjon/kvitteringer finnes. Da konkurrerer alle aktørene under like forhold, og det er ikke like lette å slippe unna med et søppelbål etter mørkets frembrudd… MEN når det er sagt så finnes det f.eks også fritidssnekkere. Og om man renoverer på egen eiendom, må man også settes seg inn i hvordan avfallet skal kastes, og ikke bare avhende det på en kreativ måte.
3) Holdningsendring
Vi må alle bli mer bevisst vår forbruks-adferd. Vi har markedsmakt gjennom våre valg! Gjennom vår stemme påvirker vi etterspørsel og samfunnsagenda. Men makt forplikter også at man har kunnskap, og skaffer seg kunnskap. Noe er lett å vite, andre ting er det ikke enkelt å se rekkevidden av. Gode holdninger er viktig uansett om man er på jobb, engasjerer seg i frivilligheten eller når man bare er seg selv.
4) Beredskap for uvær og ekstremvær
Nyhetene preges stadig oftere av bilder fra områder som er utsatt for naturødeleggelser. Flom/høy vannstand og mye vind er en dårlig kombinasjon som gjerne kan rive med seg byggverk med alt innhold, og da hjelper det lite hvor flinke vi er til å kildesortere til vanlig. Her i Lofoten sier man gjerne at man vet hvor man bor, og at man må ta hensyn til det når man bygger hus og andre bygninger, tar inn trampolinen til høsten. Men man må også tenke på hvor man bygger eller hvordan ødeleggelser kan forebygges (flomvern). Og er det sånn at dette skulle skje, hvordan klarer vi å stoppe «elven» med avfall å rekke ut til havet? Og hvem har ansvaret for å rydde opp den rorbua eller campingvogna som fór på havet? For noen år siden var det en campingvogn som landet i Sversvika på Vestvågøy. Den ble tatt av vinden, men hadde heldigvis chassisnummer på seg, og forsikringsselskapet kunne kontaktes og rydding iverksettes. Men hva med rorbua? Hvem tar kostnaden for å rydde opp den når den blåser i land på noen annens eiendom eller en liten holme?
5) Godkjent mottak avfall
Det er så lett å ta det som en selvfølge at vi har gode løsninger for å håndtere avfall, men ikke alle land har det. Derfor et det viktig å få med at godkjente avfallsselskap er et av de viktigste redskapene i kampen mot avfall på avveie. Er det lett å levere avfallet, er det for de fleste det beste alternativet. Og sammen med sirkulær økonomisk tankegang, miljøsanering av produkter som inneholder miljøgifter og gjenvinning, så vil det også bidra til å spare råstoff og energi.
Og når det gjelder avfallsminimering, så er svarene også noe annet.
Avfallsbransjen er underlagt avfallspyramiden (t.h.) og øverst på den er punktet avfallsreduksjon – og derfor er vi FOR avfallsminimering i samfunnet vårt! Som innspill til det har Avfall Norge utarbeidet et eget veikart for sirkulær økonomi, for å finne løsninger.
Men når beste løsning skal velges, er det også viktig å se på hele produktets livssyklus. En utrangert mobiltelefon veier vel omtrent 150 gram, mens det i følge Renas, alene kan estimeres med over 70 kilo avfall for å produsere den ene mobilen. Og hvorav rundt fem kilo av avfallet vil være ekstremt giftige.
Vel, samfunnet anno 2019 vil neppe kutte ut mobiltelefonen av den grunn. Men man kan kanskje legge til rette for at det blir enklere og billigere å bytte en skjerm som er knust, slik at det blir et reelt alternativ og at det da nødvendigvis ikke lønner seg å kjøpe ny mobil i stedet.
Monica