I Lofoten har avfallsselskapet som organisator for strand og kystrydding alltid sagt; «det er viktig å registrere når du rydder». Og en av årsakene har vært at vi trenger informasjon om hva man finner for å kunne gjøre noe med kildene. Målet er jo ikke at det blir ryddet i all evighet, men at vi får slutt på avfall på avveie. Denne folkeforskningen har vært til nytte underveis når vi har kunnet skrevet rapporter om våre funn, etablert prosjektet Clean Up Lofoten og søkt midler til tiltak eller formidlet gjennom foredrag, media og annet. Fordi det har sagt noe om hva vi har fått til – noe å måle seg med fra år til år. Og tallmengden er nå så stor at den kan forskes på – og takk til Handelens Miljøfond som har bidratt med midler til dette.
Siden oppstarten i 2011 og frem til 2019, er det gjennomført 864 ryddeaksjoner, tallmaterialet som inngår i analysen er fra tidsrommet 2011-2018 (2019). Tallene er kvalitetssikret og konvertert til statistiske analyser analyser gjennom et samarbeid mellom SALT og Clean Up Lofoten. Analysearbeidet med statistikken har vi kalt Lofotanalysen. Vår Marit Gressetvold har gjort en kjempejobb for å klargjøre datasettet til analyse. Marthe Larsen Haarr hos SALT, er utøvende statistikkekspert der vi i Clean Up Lofoten tidligere bare har gjort enkel analyse og sett på indikasjoner (disse indikasjonene er bakgrunnen på de forebyggende tiltakene som er gjort under Clean Up Lofoten sin prosjektparaply.) Michael Pantalos i SALT har også bistått med analysene.
Resultatet vi fikk ved Lofotanalysen var så tydelig at det endte opp i en artikkel på det kjente Marine Pollution Bulletin, hvor det er tilgjengelig for 15 mill. forskere i hele verden. Artikkelen «Citizen science data indicate a reduction in beach litter in the Lofoten archipelago in the Norwegian Sea» kan du lese selv i helhet, men hovedfunnene er altså i grove trekk:
- Ja, avfallsmengden går ned, og det er i hovedsak mengden av nytt avfall som reduseres.
- Avfall som er relatert til husholdning og folk «på farten» har større nedgang enn annet avfall.
- Det er en større, og mer merkbar nedgang på innersida enn yttersida. På innersida er det en større andel avfall som kommer fra lokale og norske kilder, enn på yttersida.
- Det er signifikant nedgang på innersida av kortidsakkumulerte flasker, bæreposer, lokk og isopor. Isopor har også en nedgang på yttersida.
- Prosjektet viser at også folkeforskningsdata kan brukes som et ledd i overvåkning av marin forsøpling.
Årsaken til at dette er veldig godt nytt, er at ryddearbeidet kan av og til virke uendelig for mange – men at det faktisk blir mindre avfall gir håp! Masse håp om at vi kan snu den trenden med marint avfall, når det jobbes på flere hold i hele verden. Når alle gjør litt der de er, så blir det resultater.
Clean Up Lofoten-modellen
Det som er så fint for å oss å se, er at mengden husholdingsavfall og avfall fra «folk på farten» har gått ned mer på innersida enn på yttersida! Siden vi har jobbet med tiltak mot forsøpling og hatt fokus på dette siden 2011, så føles det som at det vi har 
gjort virker i praksis også. For såfremt vi kan kalle prosjektet vårt en modell, så er jo teorien og ideen bak prosjektet at ved å identifisere kilder og gjøre tiltak (kommunikasjon, tilrettelegging/løsninger og holdningsendring) så vil vi få slutt på lokale kilder – og så håper vi at modellen kan være til inspirasjon for andre geografiske områder, og andre avfallsselskap!
Resonnementet vårt i forhold til eksempelvis husholdingsavfall er at det må komme fra en husholdning som ikke er et privat hjem. Avfallsselskapet oppfyller eierkommunenes forpliktelse om å hente husholdningsavfall der folk er folkeregisteret. Og har du nå en dunk eller tre, så bruker man vel gjerne den. Så spørsmålet blir da, hvor er det husholdninger utenom det folk har registrert adresse? Det kan for eksempel være en fritidsbolig, eller nå i disse dager; utleiebolig (AirBnB eller korttidsutleie) eller hva med den husholdning som skjer på en mindre båt? Det kan være fiskere eller fritidsfartøy. Mat må man jo ha uansett, med antall dusjsåper og grønnsåper viere at dette er noe mer permanent enn emballasje etter en natt eller to i telt. Det kan også være fra turister som bor i bobil, og har husholdning på hjul. Siden vi ikke vet helt sikkert, har vi valgt å jobbe mot alle tre gruppene med å finne løsninger. Viktige stikkord her er kart med oversikt over hvor turister kan levere sitt avfall og tømme toalettet, mottak av avfall på kaia, workshop med Norges Fiskarlag og Sjømat Norge og informasjonsbrosjyrer til eiere av fritidsboliger. Ta en titt på tiltakene våre for å se flere detaljer på hva vi har gjort.
En ekstra takk til alle som har vært med å registrert det de har ryddet!
Og til alle som har bidratt ved de ryddeaksjonene som er gjennomført i Lofoten, tusen takk<3 – men en ekstra takk til de alle dere som har bidratt med å registrere deres funn, slik at både Lofotanalysen og arbeidet mot kilder har vært mulig! <3<3<3
En stor takk også til samarbeidet med SALT, og til Handelens Miljøfond som hadde troa på analysen.
Hilsen Monica 🙂
Link til innslaget på NRK Dagsrevyen 3. Mars