10jan2017

Avfallsmottak i havn, pilot Ballstad

For å minimere marint avfall er havnene satt under lupen som et punkt hvor forsøpling kan oppstå. Det gjelder både som kilde da løsøre og avfall kan bli tatt av vind og vær, og fordi det ved dårlig kapasitet på mottak medfører en økt risiko for at avfallet blir avhendet på «kreativ måte».

Vi ble høsten 2015 (workshop) utfordret av til å se litt mer på Forurensningsforskriften kap. 20, hvor vi satte ned et prosjekt til å jobbe med dette.

Forskriften passer godt for store havner og større skip/båter, men også små kaier og brygger er underlagt lovgivningen og «no special fee»- prinsippet (det betales en havneavgift som inkluderer mottak av avfall, selv om båten ikke leverer avfall).  Fiskebåter og fritidsbåter under 12 personer er derimot fritatt fra dette prinsippet, og må betale for det avfallet som leveres på lik linje med annet næringsliv og andre aktører (ikke renovasjon til husholdning, den er til selvkost).

Derimot har havneeier (inkl. eiere av kaier og brygger) de samme pliktene for fiskebåter og fritidsbåter som det er for større fartøy. I Lofoten har man flere havner/kaier/brygger med en «kundegruppe» som består av fiskebåter og fritidsbåter, som igjen betyr kostnader for havneeier når denne har oppfylt sine forpliktelser.  I praksis betyr fritaket at man som havneeier lett kan få påløpte kostnader til mottak av avfall uten at det er like lett å gjennomføre innkreving av penger til å dekke disse kostnadene. Havneeier har nemlig noen forpliktelser som de skal oppfylle, blant annet med utarbeidelse av avfallsplan, og etablering og drift av mottaksordning. Dessuten er det også de som forventer at avfallet må man kunne levere gratis, dvs. å få noen andre til å betale for seg.

Ballstad havn, som er et konglomerat med mange havneeiere og forskjellige interesser, kan med stor fordel samarbeide om en løsning. Jeg tror alle er innforstått med at det ikke er hensiktsmessig at det står avfallscontainer/dunker på hver eiendom, og at alle må på kurs for å få riktig kompetanse. En fordel ville være å enes om et sted som kunne ta i mot dette, ikke minst for farlig avfall!   Å finne denne frem til en plattform for å få dette til, er hovedoppgaven til prosjektet.

I prosjektgruppa deltar Ann Helen Ernstsen  og Fredrik Johannessen (Vestvågøy Kommune),  Sigfús Kristmannsson og Are Johansen (Lofoten Matpark/Lofoten Landbruksrådgivning), samt Monica Kleffelgård Hartviksen (Clean Up Lofoten/LAS),  og der Fylkesmannen i Nordland har bistått som rådgivere. Prosjektgruppa har jobbet et års tid med problemstillingen, og etter en del forsinkelser er vi nå hatt møte med havneeierne på Ballstad.

 

9. Januar 2017: 
Gjennomført møte med havneeiere på Ballstad og andre interesserte, på Solsiden Brygge.
Agenda: Hvordan kan alle havne-/kaieiere være med å løse myndighetenes krav til mottak og behandling av avfall?

  • Informasjon om prosjektet Rene Havner v/Are Johansen, Norsk Landbruksrådgivning
  • Marint avfall og havner – er det noen sammenheng v/Monica Kleffelgård Hartviksen, CUL/LAS
  • Havneeiers plikter opp mot lovverket, samt tilsy v/Oddlaug E. Knutsen, Fylkesmannen i Nordland
  • Kommunens rolle som koordinator, samt GoMarina (Betalingsløsning) v/Ann-Helen Ernstsen, Vestvågøy kommune
  • Diskusjon
  • Orientering om renseanlegg og slam på Ballstad v/John André Vegge, Vestvågøy kommune
  • Rensing og andre miljøkrav v/Roger Abrahamsen, Ballstad Slip
  • Oppsummering

Her er omtaler på sidene til Rene havner og Lofoten Havn

Mer informasjon kommer etterhvert.

Se alle CUL-partnere som støtter arbeidet