Evangelium betyr det gode budskap, og selv om dette ikke kan måle seg med det originale julevangeliget, tror vi det er viktigere enn noen gang å lete etter godt nytt også på det området som heter marin forsøpling. Vi har i grunnen planlagt å lansere hele rapporten vår nå denne uka, men i et lite selskap måtte vi omrokkere litt på ressursene, og er derfor litt forsinket, MEN vi har kommet godt i gang, og deler derfor litt av hva vi har fordypet oss i.

Først skal vi likevel nevne litt av hva Clean Up Lofoten har gjort i 2018 i tillegg til det etterhvert omfattende arbeidet som gjøres med koordinering av strand- og kystrydding, og arrangering av ryddeturer med RIB, har vi også bidratt med koordinering og anskaffelse av flere toaletter til turister, samt nedgravde løsninger for restavfall. Noen av kommunen avventer nedgraving til våren kommer, men dette blir bra. Vi har også gjennomført en jernskrot kampanje, som tok helt av (!) og vi har fått samlet inn 230 tonn med jernskrot (mangler fortsatt 2 hentinger) – det er faktisk mer i vekt enn vi har samlet inn marint avfall på hele perioden vi har ryddet (2011-2018), hvor vi har nådd 219 tonn. Det tilsvarer omtrent restavfallet som 10 vogntog får med seg. Og utgjør bare 0,82% av den totale innsamlede vekten av avfall som ble mottatt i LAS i hele  2017 (27 000 tonn). Det gjør oss utrolig stolt av å jobbe i avfallsbransjen, som er et viktig tiltak for å hindre at avfallet kommer på avveie i utgangspunktet.

I tillegg har vi fått vært med å dele informasjon om marin forsøpling i forskjellige foredrag, der deltagelsen i delegasjonen til Moskva i regi av KLD, ble et klart høydepunkt. Det er gledelig å se det engasjement som kommet på dette feltet, og den innsatsen som gjøres på strender og kystlinje både nær og fjern! For i utgangspunktet var dette et grasrotengasjement – og når gode krefter forenes – er det vel ikke så rart at resultatene kommer!

Strand- og kystrydding
Rydderesultatene fra årets strand- og kystrydding er også lekre. Vi har økt distansen som er ryddet med 93% fra 2017, mens mengden avfall «bare» har økt med 6% – det betyr mye mindre avfall pr ryddet kilometer enn tidligere, siden antall ryddeaksjoner også har økt fra 125 til 167. Av årets aksjoner er 49 ryddet på nye ryddesteder, mens de andre er ryddet tidligere.  Det betyr rekorder i år også, men ikke på mengden avfall – og det er jo helt perfekt!

Ellers så kan vi røpe at isopor/EPS er den artikkelen vi i år har funnet nest mest av, med en andel på 12,89%, og over 55% av funnene er registrert Vågan. Korte taustumper troner fortsatt på topp, og men andelen holder seg stabil med 15,8% i 2017 til 16,3 % nå i år.

«Det flasker seg til»
Den mest  interessante observasjonen er imidlertid at antall flasker som er registrert, har gått ned. Så dykker vi gjerne litt ned i tallene for å forsøker å finne data som viser oss hva dette kan indikere.  Vi satte prosentandelen inn i en graf, men den viste ingen trend, så vi splittet resultatene inn i utenlandske flasker og innersida og yttersida,  og når vi da ser tallene (se fordeling norske/utenlandske drikkeflasker innersida vs yttersida), så ser vi at antall utenlandske flasker på Yttersida er redusert betraktelig, også flasker med design som vi kjenner her i Norge, har gått ned. Mot en svak økning på Innersida. Nå var vindretningen vinteren 2017/2018 mest østlig, og vi hadde ikke de helt store stormene – så det kan selvsagt påvirke.  Og andelen flasker i forhold til andre avfallsenheter kan også endres innbyrdes.

Så vi trengte nye indikatorer; antall gjennomsnittlige flasker per ryddeaksjon:

	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Norske flasker per aksjon	26	23	27	27	27	15

De utenlandske flaskene har vært mer ustabile, men vi antar det skyldes omfanget av rydding på utilgjengelige steder på yttersida. Aksjonene på tilgjengelige steder har vært mer stabile, og dermed mer riktig å se på, og andelen har da gått ned til 15 stykker per ryddeaksjon.

Nå har vi jo en teori om at det er mer historisk avfall der man ikke har ryddet tidligere, og vi forsøker derfor å skille på ryddesteder som er ryddet en gang, og ryddesteder som er ryddet flere ganger for å se om vi får en forskjell.

	2018
Steder ryddet flere ganger	119
Nye ryddesteder	46
tetthet norske , først gangs rydding	20,3		differanse:
tetthet norske,  ryddet flere ganger	13,8		6,5
Tetthet utenlandske, første gangs rydding		22,5	differanse:
Tetthet utenlandske, ryddet flere ganger		16,8	5,7

Og vi kan se at tettheten av flasker er større på steder som er ryddet for første gang, enn de som er ryddet flere ganger. Vi har ikke tatt høyde for hvor rent området er ryddet, men så er dette også «lek med tall» og ikke vitenskap. Men det betyr også at det er tilsig, og at det kommer nye flasker hvert år (så det er fortsatt jobb å gjøre på forebyggingssiden)- og dere som er like store»tallnerder» som oss, kan glede seg til rapporten kommer!

Deretter så kan vi se på tettheten per ryddet kilometer, og da får vi fortsatt nedgang per kilometer, og vi er nede på 11,7 og 13,9 flasker per ryddet per kilometer: 

Tetthet pr km/år	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Norske flasker/km	17,8	22,6	18,8	32,0	29,9	11,7
Flasker m/ utenlandsk design/km	13,6	23,6	8,7	50,8	50,3	13,9

Dette er jo et stykke såkalt «folkeforskning» og er med andre ord basert på ryddernes egenrapportering, og enkel regning med prosent fra LAS sin side – men fortsatt synes vi det veldig gøy å med et dypdykk ned i databasen.

 

De overordnede resultatene for eierkommunene i avfallsselskapet, fordelt på hver kommune – ble som følgende:
(oppdatert. 10.01.2019)

Lofot-kommunene:
Antall aksjoner	24	20	69	47	162	5	165
Kommune	Moskenes	Flakstad	Vestvågøy	Vågan	Totalt	Andre	Totalt CUL
Vekt:	7 412	7487	15 423	7 867	38 189	2 460	40 649
Meter:	15 370	30 000	88 040	66 760	200 170	8 850	209 020
Antall delt.	122	194	435	483	1234	170	1 404
Sekker	52,5	124,5	555	365	1097	46	1 143
m3 sekker	52	51	65	27	194,5	20	215

Det 5 andre er fra nabokommuner og fra Svellingen.

Vi gratulerer alle strand- og kystryddere med flott innsats på rydding! Mengdene går ned, over vi håper at dette er trenden. Det vi ser gir iallefall oss
håp!

Vi beklager at rapporten ikke ble klar så fort som vi håpet, så skal vi kose oss med analysene videre i julen – slik at rapporten er klar på nyåret!

Tusen takk for samarbeidet i året som har vært til både ryddere, partnere (sponsorer) og alliansepartnere.
Vi ønsker dere alle en riktig God Jul og et fabelaktig godt nytt år 2019 med håp – håp om en renere natur!

 

Marit og Monica