Vi kjenner oss veldig stolt over at LAS sitt engasjement i herreløst avfall, har resultert i at over 200 tonn har kommet til godkjent mottak siden 2011. 200 tonn er mer enn jeg kan forestille meg, og det hjelper lite at det tilsvarer vekten av 33,3 savanne elefanter eller 57 personbiler* Det er også vanskelig å forestille seg hvor mye 27 000 tonn er, men det var faktisk den mengden avfall som LAS samlet inn i 2017. Da er det lett å se at marint avfall bare utgjør en svært liten del av de mengdene avfall som faktisk kommer riktig i utgangpunktet.
Svært ofte får vi høre (av de som har levd en stund) at det var mye verre før, og at man kjørte hengerlass med hengerlass til avfallsmottaket fra nettopp fjæra. Det interessante spørsmålet er da hvorfor det var mer før og mindre nå – selv om forbruk per person og avfallsmengde per person har har økt? Svaret er selvsagt at det fantes ikke avfallsmottak!
For først i 1976 la regjeringen frem en stortingsmelding om forurensning, og prinsippet om at forurenser skal betale ble stadfestet som førende prinsipp i miljøpolitikken. I 1981 ble det kommunale ansvaret for folkehelse utvidet til et lovpålagt kommunalt ansvar for forbruksavfall i henhold til Forurensningsloven. Loven gir kommunene plikt til å organisere tvungen, ordnet renovasjon for kommunalt avfall og problemavfall. I 1990 la Miljøverndepartementet frem en offentlig utredning om avfallsminimering og gjenvinning, og avfallspyramiden etableres som styringsmodell for norsk avfallspolitikk! (kilde: Avfall Norge)
I 1990 ble også LAS etablert!
30 år er ingen alder i dag, men mye har skjedd på disse årene og ikke minst innenfor forsøpling og herreløst avfall siden 2011 da LAS tok ballen innenfor dette området.
Det jeg imidlertid ser ved det blotte øyet er at Lofoten i dag fremstår som ganske rent (altså, det er fortsatt mer igjen å rydde) og det jeg hører av engasjementet til folk er at det har blitt en mye større bevissthet blant folk. Vi har også fått mye mer besøk på miljøstasjonene, og må gjøre utbedringer for å håndtere trøkket. Avfallet er blitt råstoff og ressurs, og «sirkulær økonomi» skal være med å sikre at produsentene også tenker avhendingsmuligheter når materialer velges til nye produkter.
Joda, jada – vi tror Norge er på rett vei her. Men når vi går i fjæra og finner avfall fra andre steder i verden enn lille Norge – ja så er det lett å tenke på mange tiltak, men man kommer ikke langt med holdningkampanjer eller forbud – om ikke det er god avfallshåndtering lokalt er avfallet i dag oppstår.
150 millioner kroner ble bevilget av regjeringen til et bistandsprogram mot marin forsøpling i 2018. Vi håper at det kan bidra til god avfallshåndtering i de landene som behøver hjelp. En nasjonal avfallsbransje bidrar til arbeidsplasser, forvaltning av avfallsråvarer og gir en ren natur.
Så er det opp til deg da, og velge med hvilke briller du vil se….
…og med våre briller så ser vi en avfallsbransje som tar grep i forhold til herreløst avfall! Og her i Nordland heier vi blant annet på våre «kollegaer» i naboområdene; Heia Iris Salten, Reno-Vest og HAF, som vi vet har hentet inn mye forsøpling i år! Står vi skulder ved skulder, så ser vi resultater!
Marit & Monica
*ved 3,5 tonn/bil