På et tidspunkt i livet hadde jeg rett og slett glemt en vesentlig ting. Barnelærdommen var lagt i dvale, sovende og uvirksom gjorde den svært liten nytte for seg i en asfaltjungel der hverdagen skulle henge sammen. Kanskje hadde jeg bare satt opp 2+2 og glemt å summere? Det var noe med den naturen, den som jeg trodde var bortenfor alle bygninger og veier, såkalte urbane strøk. Naturen var  noe man reiste til om man ville gå på tur, gå på ski eller padle kano. Naturen, den var helt klart flott og en fryd for øye; grønn om sommeren, hvit om vinteren. Velvære med frisk luft, ja jeg trives i slike omgivelser. Ja viktig å ta vare på, det var den også. Jeg husket også at naturen gikk i syklus, tikkende avgårde gjennom vår – sommer – høst – vinter… men det var noe mer. Jeg hadde glemt det faktum at jeg også var en del av naturen! Kanskje humrer du litt eller kanskje kjenner du deg litt igjen. Jeg var derimot ikke bevisst nok over hvor mye naturens tilstand påvirket meg (eller menneskeheten) av den enkle grunn at jeg var en del av den! Naturen er jo levende, den puster, spiser, vokser og dør akkurat som oss. Bladene detter ned fra trærne om høsten hvor de blir brutt ned av mikrober, bakterier og meitemark, til ny næring til trærne slik at det får kraft til å komme med nye blader, blomster og kanskje bær som vi (og fuglene) kan spise! Og sånn går dagene, eller årene, naturen den går i syklus!

Hvis/om/når naturen blir brakt (ytterligere) ut av balanse, hva skjer da? Har du turt å tenke tanken? Hva om meitemarken ikke eksisterte lengre, hvem skulle bearbeide jorda og «klargjøre» næringsstoffer til nye vekster? Hva med bier og humler, hvor bestanden synker dramatisk? Albert Einstein sa at «om biene dør, så har menneskeheten bare 4 år igjen å leve…» Var du klar over at biene står for 1/3 av all maten vi spiser? Og det inkluderer syltetøyet vi kjøper på butikken?

Hva skjer med kroppene våre når vi utsettes for hormonhermere gjennom blant annet kosmetikk og kroppspleie?

Det er ikke alt vi vet og/eller har bevis for, men det er lov å bruke hodet. Fornuft er ordet eller egenskapen jeg tenker på. Vi kan se bare stykkevis og delt. Vi kan kanskje ane konturene av de kompliserte matematiske formler som styrer naturens maskineri, laget for å fungere så lenge jorda består! Men hva skjer hvis noen faktorer brister? Tør du ta sjansen?

Det handler ikke om alle andre, det handler om meg eller deg!

Det handler om å vise respekt –  ta vare på naturen, for vi er absolutt innenfor og utgjør en del av den!

Respekt for de som kommer etter oss, som skal arve jorda, som skal forvalte den videre til sine etterkommere….

med ren mat, ren luft, rent drikkevann – og nok til alle!

Frukten av en levende planet med bærekraft
– gagner også oss, fordi vi rett og slett ikke klarer oss uten!

Monica