Vi er igang med 9. sesong med rydding av eierløst marint avfall i Lofoten, og vi har fått spørsmål om det nytter. Og ja, så langt ser det sånn ut – Lofoten fremstår renere nå, enn da vi begynte.

Ringvirkningene fra det fokuset som har vært rundt mikroplast og plast i havet, er at folk flest har fått en større bevissthet rundt avfall på avveie. Vi jobber jo først og fremst i et relativt lokalt/regionalt perspektiv og det er mindre avfall som kommer på avveie nå. Vi ser det jo spesielt langs veiene og ved at det er færre avfallsbål, men også fordi det gjerne er lettere å rydde det avfallet som har kommet på land sjøveien.

Fra tallene våre i 2018, så såg vi at distansen som ble ryddet økte med 90 km, mens mengden avfall var relativt stabil. Dette betyr jo at det var mindre avfall per kilometer ryddet.  Antallet ryddeaksjoner økte også.

Dette synes vi lover bra i arbeidet med forsøplingen.

I år har vi fått testet ut proffrydding, og det har vært en svært god erfaring. På øyene vi har ryddet er det mye vegetasjon som gjør at man må vite litt hvor man skal lete – og med en ivrig gjeng fra Lofoten Folkehøyskole har det gått over all forventning. De har vært grundige og har gjort en kjempejobb – hele 91 m3 sekker har de ryddet fra 23 øyer! Noen av disse var ryddet før, og det vi ser er at storfloa som var i vinter, vasket frem mye gammelt avfall – slik at ikke alt som hadde kommet inn var nytt. Det er også lokale variasjoner, og noen øyer fant man nesten ikke noe på.

Likevel, det er fortsatt et forbedringspotensiale – og storm og uvær er også en joker!

(og så fortelles det også at det var mye verre før, den tiden da avfallet ble dumpet i fjæra – før avfallsselskapene sin tidsalder – og til det så tenker vi at det nok skyldes at avfallet var ekstremt kortreist – gjerne over til naboen, mens det i dag også kommer langveis fra)

Takk for alle som bidratt, og det fortsatt mulighet for å rydde!