21des2017

Hva jeg ønsker meg til jul er ….. «væretid»

Adventstiden er en periode som mange forbinder med en god kombinasjon av stress, kos og tilstelninger, og det snakkes mye om å finne denne julestemningen. Ofte kan det synes som om adventstiden ikke dveles så mye med i dag, men den har et utrolig godt og viktig budskap; ventetid!

Og da mener jeg ikke ventetid hvor gjøremål gjøres på innpust og utpust. Men en ventetid hvor man tar seg tid til å stoppe opp litt og bare kjenne etter, bare være, tenke på hva som kommer, tid til å glede seg, og å glede andre.  Vi lever i en tid hvor tålmodigheten til tider synes å være mangelvare, der det handler om «må ha nå» og «meg selv».  Men vi mister noe viktig på veien: evnen til å glede seg.  For hva er vel et liv uten glede? For meg er det forskjellen på å eksistere og å leve.  De fleste har riktignok noen humper i hverdagen, men det er også lyspunkter – det handler om hva du velger å feste blikket på.  Det frie valg….og bare ditt valg!

Og lyspunkter kan være så mangt, men det er også en del ting i livet vårt som vi tar som en selvfølge, som vi godt kunne være takknemlig for.  Dette var en liten digresjon, for dette innlegget skulle egentlig handle om det gode budskap som alternativ til negativt ladde ord som «forby», «ikke lov», «håpløst» osv.

Vi har et mål om å få slutt på lokal forsøpling, men vi kan ikke bare forby alt man ikke liker- det må være gode alternativ, og det kan være mange virkemidler som bidrar til det, og spesielt forbrukeradferd – de handlinger som du og jeg gjør.  Som menneske trenger vi motivasjon til å gjøre gode valg (i tillegg til diverse forbud og påbud).

Det er f.eks registrert 1634 funn av bæreposer i plast i Lofoten under strand- og kystryddekampanjen. Det er selvsagt 1634 poser for mye, men de utgjør bare en liten andel av hvor mange poser som er i omløp fra dagligvare og detaljhandel i Lofoten, og posene gjør «kun» 3% av de totale funnene. Man kan vel strengt tatt si at poser på avveie ikke er et stort problem i Lofoten.  Det er likevel 1634 enkelthandlinger hvor disse posene har havnet i naturen, handlinger utført av folk, ved vanvare eller med vilje!

Disse folkene kan gjøre valg som sørger for at posene ikke kommer på avveie. De fleste tar de med seg poser med varer hjem, etter primær bruk vil noe materialgjenvinnes, noe ombrukes. Og et område noen ombruker disse posene på, er til å samle glass- og metallemballasje. Så langt er alt vel, men når den tomme posen henges på containerstolpen eller stappes mellom container og veggen -eller inn i containeren med glass-og metallemballasjen, ja da kan det faktisk være en kilde til forsøpling. Vi har vært i avisa, sosiale medier, vi har merket containere «ta med posen hjem eller til nærmeste avfallsbeholder» – men praksisen fortsetter.  Vi forsøker å rydde opp, og transportøren tømmer når det ikke er mer vind enn at man kan plukke opp posene. I dette tilfeller er hverken å forby plastposer eller å slutte å ha innsamling på glass- og metallemballasje – men vi må finne bedre løsninger (og LAS jobber med saken) og bedre holdninger, dvs påvirkning til å gjør gode valg.  Vi gjør oppmerksom på at problemet med plastposer kan være mye større andre steder i verden, slik at eksemplet som er vist- gjelder kun Lofoten.

Da er nok et større problem at syntetiske plagg i en vaskemaskinvask avgir masse mikroplast. Det er gjort et forsøk med en 1 fleecegenser, 1 teknisk treningsskjorte og ett fleecebasert mellomplagg, hvor den totale mengden fiber ble ca. 1.000.000 etter én vask.  Hva er løsningen her? Skal vi forby syntetisk tøy? Skal vi slutte å vaske tøy? Jeg har forsøkt å spørre etter naturprodukt som lin og bomull i klesbutikker, det er ganske dårlig utvalg – men håper flere bruker sin forbrukermakt til å etterspørre slike varer. Imens vi venter på det, gleder vi oss over at Team Orcas har laget en prototype på et filter som kan kobles til vaskemaskinen (egentlig litt overasket over at dette ikke er løst for lenge siden, men gleder oss over at det nå blir tatt tak i).  Men bare det å redusere antall vask ved å fjerne flekker med en klut, lufte klærne og vaske de først når de blir skitne (ikke bare brukt en gang), vil redusere antall mikroplastfiber på avveie. Alt bunner altså ned til adferd og hvilke valg vi tar,……..og tid, tid til å tenke.

Innenfor markedsføringsfaget er et av spørsmålene alltid «hvem påvirker beslutningstager/kjøper til å ta et valg» Hvem er det som påvirker deg, eller hva? Eller for å gjøre spørsmålet større, hvem setter premissene i samfunnet vårt? Konsekvensene av f.eks forbrukersamfunnet – med forsøpling, mengde avfall og hva vi bruker pengene på, kan kanskje gi oss noen hint… Hvor mye blir vi revet med? Og hvordan ønsker vi egentlig å være?

Adventstid. Tiden er kanskje den eneste ressursen som er konstant, tiden tikker av sted i samme tempo – det er opp til deg hva du vil fylle den med. Men ventetiden er også god, der man kan glede seg til julemat, julebesøk, helligdager, tradisjoner, og å møte noe man ikke har sett på lenge. Det er en viktig del av hele opplevelser. Fordi det viser at det betyr noe, vi tar det ikke som en selvfølge.

Det er hverdagluksus å kunne lytte til snøen som laver ned (og det ikke regner), å se nordlyset som spiller over himmelen når man er ute å trør, å se skogens konge(-r) i full majestet, at en nabo dame blir med på skravletur, og å få et smil tilbake fra noen som ble glad for å møte deg.

Dette er gratis i kroner å øre – men det er investering av tid – «væretid»! (og det forsøpler heller ikke)

Med disse ordene ønsker jeg alle våre følgere en riktig god og fredelig jul og et nytt år fullt av nye muligheter, med masse kvalitetstid og «væretid».

Og jeg gleder meg over det engasjementet til alle som bryr seg om miljøet! Og til enda flere som vil ta gode valg! Og ikke minst alle de som tar seg bryet med å kildesortere og levere avfallet på miljøstasjonen – de har blitt flere (og vi har ikke økt så mye i folketall) slik at nå må vi bygge ut.  Det lover godt for fremtiden, og du er en del av det!

 

Monica

 

 

Se alle CUL-partnere som støtter arbeidet