17mar2017

Kildeidentifisering på et annet plan

Mars: forberedelser er ordet, eller «lading» om du vil, til årets ryddeinnsats, og tid til en litt annerledes kildeidentifisering.

Det er stortingsvalg i år, og mange gode miljøsaker å løfte opp for de ulike partier. Mange tiltak….og saker… og kamp om «likes» eller stemmer for å komme i posisjon til makta. Ikke ulikt våre egne profiler på f.eks fjæsboka i sosiale medier. Men det er en vesentlig forskjell, der politikere kappes om å finne de beste løsninger på utfordringer, handler det for individet om hvem vi er, eller hvem vi ønsker å være.  Når majoriteten i samfunnet blir satt i bevegelse, så skjer det ting – men det handler altså om HVA (eller hvem) som setter oss i bevegelse. Hvem er våre kilder til hva som er rett og galt, hvem påvirker oss til å velge hvilke forslag vi støtter, ja hvem er trådene som trekker oss til å gjøre det vi gjør.  Er vi flinke nok til å stå opp og være den vi vil, eller ser vi først på hva de i våre omgivelser gjør…?!

Forsøpling er et «kjedelig» ord i den forstand at mange lukker ørene før man har kommet til «øpling» – legger man derimot marin foran så, så er interessen en annen (heldigvis!). Og mange ønsker å gjøre noe med avfall i havet, og tusenvis er ute å rydder og gjør en kjempejobb! Det er bra!

Forsøpling er derimot også en konsekvens av handlinger, som henger sammen med holdninger – og hvem vi er og ønsker å være som menneske, som bedrift, organisasjon – som samfunn.
Så må det kanskje bety at majoriteten, er summen av flertallets holdninger – og at nettopp individets oppfatning av hva som er innenfor eller ikke, er av undervurdert betydning. Som igjen gjør oss sårbare for de kildene som påvirker oss.

For barn er foreldrene viktige kilder – som forbilder – «jeg gjør ikke hva du sier – men ser hva du gjør».  Man må observere hvordan man takler både medgang og motgang, men også hvilken holdning man har ovenfor blant annet naturen, både hva gjelder både forbruk og forsøpling. Tid med gode kilder har i teorien derfor god forebyggende effekt på miljøet! 

Å følge seg verdifull som menneske, gjør at du tar vare på deg selv og omgivelsene bedre.  Man slipper å etterjage effekter som skal få deg til å føle deg bedre. Når man innser at man er verdifull, så endrer det også adferden.  Tid med mennesker som får deg til å føle deg verdifull har derfor i teorien god forebyggende effekt på miljøet!

Når man samarbeider, så har man et felles mål – og selv om motivet i blant kan variere, så er det viktig å dra lasset i samme retning. Dette ser vi så utrolig godt i strandryddedugnaden. Når vi har mulighet til å tilrettelegge og være synlig, så har vi fått mange samarbeidspartnere og strandryddere som har knyttet seg opp mot aksjonene, og SAMMEN har vi oppnådd de flotte resultatene. LAS kunne ikke gjort dette alene, og ikke hvis alle hadde dratt i hver sin retning.  Gjør ting sammen med andre; det er mer effektivt/bedre resultat, mer løsningsorientert/idérikt og gir en sosial gevinst med mer smil!

Nå tenkte jeg et øyeblikk at har skrevet meg helt bort, men ser jo at jeg er innenfor likevel:
En ryddedugnad i f.eks en innbyggerforening er gjerne med HELE familien og naboer i alle aldre, man er forbilde for å rydde opp samtidig som man får kunnskap om at man ikke må forsøple. Man føler at man har gjort noe bra, og alle er glade for at du kommer – og vi gjør noe sammen for å ta vare på miljøet! For ikke snakke om helsegevinst.
Såååå kan vi kanskje konkludere med at ryddedugnad er både politisk korrekt, og dessuten god distriktspolitikk, fordi vi trenger folk på hvert et nes!

Ha en godt valg – og vær kildekritisk!

 

Monica 😉

 


CUL-partnere som støtter arbeidet: